Er det håp for denne blusen?

Blandt verdens veldig små tragedier rangerer en ødelagt ynglingsbluse ganske høyt.

Jeg har en svakhet for silkebluser. De gjør det enkelt å være litt velkledd, de er behagelig å ha på, lure å ha med på reise fordi de tar utrolig liten plass og krøller lite i bagen.

Men silkebluser er ofte skjøre. Det er baksiden av silkeblusemedaljen.

Så når en bluse har vært brukt, vasket, og brukt igjen mange ganger, kan den rett og slett være utslitt.

Å lappe en bluse

Der stoffet blir utfordret, for ekesempel under et erme eller i sømmene i ryggen, kan det ryke etter flittig bruk. Jeg har hatt et par av disse små ulykkene i det siste. Et par bluser har ligget i en skuff med hull både her og der. Jeg har ikke hatt hjerte til å gi dem opp.

Er det mulig å reparere en skjør silkebluse, det var spørsmålet?

Den mønstrete blusen hadde fått et hull under armen. Her fant jeg stoff til en liten lapp ved å fjerne en sløyfe på blusen og brukte stoffet fra den. Hadde det ikke vært for sløyfen, kunne jeg brukt litt stoff fra beslaget på innsiden av kragen, for eksempel.

 Med dobbel viselin strøk jeg lappen på, før jeg sydde rundt for at den skulle sitte.

Tett – og godt nok under en arm.

Langt fra fagmessig standard på dette arbeidet, men for meg duger reperasjonen. (Stor fordel med kaotisk mønser, da er det lettere å sjule en lapp.)

Bundet sammen med bånd

Den tynne grå blusen hadde revnet i sømmene i ryggen. Vanskelig å få sydd en ny søm pent, synes jeg.

Silkebånd over sømmene ble løsningen.

En syvenninne foreslo å sy bånd over sømmene. Det ble løsningen her.

Jeg fant et bånd som passet godt til gråfargen og sydde det rett og slett over de lurvete sømmene.

Må si jeg synes blusen fikk seg et løft!

God som ny: Nye silkebånd skjuler sprukne sømmer i ryggen.

Har du et godt reperasjonstips, vis det fram med en mail til handarbeiden@aftenbladet.no

Anja

Regine og Lykke i hver sin håndklegenser – som ble hengende på en hel sykkeltur etter et bad for noen år siden.

Sommeren er i ferd med å bli sensommer nå. Jeg synes alltid det er vanskelig å gi slipp på sommeren - men her er et triks som kan forlenge badeseongen bittelitt: En håndklegenser.

Du tåler alltids et kaldt bad. Det er etterpå det avgjørende kommer: å få varmen igjen. En lun og stor genser er varmere enn et håndkle. Bare prøv, den er lett å lage. Du kan lage dem som en genser med ermer, eller du kan bare ta et stort badehåndkle og lage en slags poncho-genser (se bilder under).

Det startet med at jeg kjøpte med en slik genser i frotte, eller to faktisk, for ganske mange år siden. En blå med lange ermer, og en hvit med korte. De har vært en velsignelse. Det ble også begynnelsene på mange flere slike, for hele familien vil bruke dem…og det er dessuten en fin presang. Og har du ingen planer om å bade på en stund – er den fin å bruke etter en dusj også – eller i steden for morgenkåpe.

NB! Sjekk at du finner deg deilig, tykk frotte. Jeg har alltid kjøpt badehåndklær. Du trenger to ganske store per genser.

Ida og Lykke skulle ta seg et bad påsken 2012. Håndklegenseren holdt dem – eh -kanskje – litt varme etter badet. Her har de ikke vært uti ennå…

Slik gjør du:

Klipp forstykke, bakstykke og to ermer.  Her har jeg prøvd å vise framgangsmåten:

Bakstykket – skulderen er lett skrådd.

Skisse av bolen. DEn er 70 cm bred, 80 lang og V-halsen er 25. bred og lang. Bakstykket har jeg klippet en rundlet kant i nakken – 3 cm dypt.

Ermet er skrådd på undersiden, og inn mot kroppen. Se mål på tegning under.

Her er skisse med mål for ermene. Du kan også klippe den helt rette, men husk de ikk emå være for smale.

 

Sy først sammen skulderene (legg rette mot rette).

Sy så ermet på. Legg rette mot rette og kanten på toppen av ermet jevnt med siden i bolen – midt mot midt.

Så syr du undersiden av ermet og sidesømmen sammen i ett strekk.

Så gjenstår det bare å kante halsen. Bruk gjerne en litt kraftig håndsøm, f eks tungesting, eller et bomullsbånd.

 

Jeg synes det ofte blir fint å bruke bendelbånd til å kante med.

 

Slik ser den hvite med korte ermer og rund hals ut. Både denne og den mørke blå jeg kjøpte, kom i en "one size"-størrelse. Det er disse jeg har tatt målene fra.

¨

Slik ser den praktiske håndkleponchoen ut:

Her har Ella på seg sin håndklekjole- eller poncho som mamma Anja har laget. Den er laget av et stortfrottehåndkle fra Ikea.

Jeg har litt å gå på når det gjelder orden i sysakene.

Syskrin. Kjenn litt på ordet! Det er noe litt høytidelig over det. Et eget skrin til sysakene, det indikerer at sying er alvor – det er ikke noe tullegreier vi bare driver med når vi ikke har noe annet å gjøre.

Syskrinet bør helts være ryddig. De er ikke for ingenting at det er blitt et eget uttyrkk. Å ha orden i sysakene er en bra ting. Ikke å ha orden i de samme sakene, er slett ikke bra – og det gjelder enten det er snakk om trådsneller eller andre forhold i livet.

Snellefloker

Men det er ikke så enkelt å ha orden i disse sysakene, må jeg si.

Mine trådsneller slenger rundt i en blå plastboks fra Ikea. Av og til rydder jeg litt, men brått er det like rotete gjen. Trådene floker seg inn i hverandre og så har du det gående.

Her er det virkelig fine syskrinet som onkel Tore har snekret.

Heldigvis har jeg et riktig fint gammelt syskrin som pappa sin onkel, onkel Tore, en gang snekret til min farmor. Det er et superfint skrin, et sånt i tre etasjer som du kan åpne opp og dra ut.

Onkel Tores syskrin

Jeg liker skrinet, både fordi det har en historie i min familie og fordi det viser at sysaker hadde en betydning. Men jeg er like fullt dårlig til å holde orden i det.

Da jeg var liten, syntes jeg alltid det var spennende å dra ut etasjene i syskrinet hos farmor.

Onkel Tores syskrin er blitt litt slitt med årene, men det står likevel fint på min hylle. Og det rommer mye; strikk, bånd, knapper og nåler. Da jeg arvet det etter farmor lå også noen gammeldagse flate barberblad oppi. De brukte hun som sprettekniv, tror jeg.

Trådhylle

Min venninne Elisabeth har en lur innretning: En trådhylle. Den henger over sybordet hennes og der står trådsnellene på rekke og rad, uten at de floker seg inn i hverandre, lett tilgjengelig – og dekorativt.

Elisabeths trådhylle holder orden på snellene – og pynter opp.

Elisabeth sin hyller er i tre etasjer og ca. en meter bred og en halv meter høy. Den er snekret av en ramme med smale hyller. Spikre er satt i hyllene. De er det bare å tre trådsnellene ned på, så står de fint og stødig.

Syskrin som åpner seg

Så er det Trine, da. Hun har det mest fantastiske lille syskrinet som moren hennes har laget. Det er i nydelig patchwork og er en overraskelse å åpne.

Trines syskrin er sydd i patchwork – og er en glede å åpne.

Når Trine åpner sitt syskrin folder det seg nemlig ut og åpenbarer hele innholdet. En tråd holder det samlet, men når den løsner rommer syskrinet mye mer enn man skulle tro.

Syskrinet med det rare i. Det folder seg ut når lokket tas av.

Men samme hvor fint syskrin du har, koker det likevel ned til at du må holde orden i det helt selv.

Hvordan holder du orden i sysakene dine? Har du gode tips og ideer, er vi glade for å høre fra deg. Send en mail til handarbeiden@aftenbladet.no

Anja

Denne kjolen liker jeg. For det første er det et superenkelt mønster – som du kan lage kjoler med mange forskjellige typer uttrykk av – kanskje nettopp fordi den er så enkel i snittet. For det andre er den superlett og rask å sy. Og veldig lette å regulere oppover og nedover i størresle, og lengde. Dessuten kan du bruker den både som stor genser (eller du kan lage den kortere, selvsagt, og da blir den bare en genser), men bukser eller tights til. Eller du kan bruke den som kjole. Både til hverdags og fest – alt etter hva tilbehør du har til.

Slik gjør du:

Klipp forstykke og bakstykke basert på skissen under. Altså to like stykker.

Her er målene til kroppen. Den er str M/L/XL – ganske fleksibel. MEn det er jo enkelt å justere – både vidde og lengde.

Her er skissene til ermene. Du justerer bare lenge og vidde alt ettersom. Den stripete og den grå har fått smalere ermer enn den rosa, for silken er flottere om den får litt vidde å leve i , liksom.

Slik er den klippet i fasong i skuldrene:

Det er satt av 26 cm til halsåpning.

Halutsringningen er veldig enkel. Jeg klippet til en slags båthals som er 26 cm bred på den stripete, men 34 cm vid på de andre (på både for- og bakstykket). Jeg laget kjolen lik foran og bak. Du kan selvsagt lage utringningen både videre og smalere. Pass bare på at du får hodet igjennom.

Halsen er klippet 26 cm bred. Så har jeg bare fallet inn ca en cm og sydd den får hånd – det blir ofte så stivt når du syr maskinsøm i slikt elastisk stoff. I alle fall i halsen liker jeg bedre å falle for hånd.

Lang genser eller kort kjole. Funker fint til begge deler.

Når fasongen er vid og rett som her, er det lurt å ha smale ermer. Da blir plagget mye nettere.

Stripene lager en fin effekt når skuldrene er så brede som her.

Oransje silkeprint

Og slik ser den ut i et helt annet stoff – en silkeprint jeg kjøpte på verdens fineste stoffbutikk – Mood i New York. Gå endelig dit om du er i New York en gang. Eller handle på nettbutikken deres: http://www.moodfabrics.com/

Kjolen forandrer ganske mye karakter alt etter hva type stoff du velger.

Denne har litt kortere ermer – og de er helt smale som en kontrast til den vide kroppen.

Denne kjolen har et grafisk mønster med ganske store rapporter. Det funker absolutt best på plagg med litt vidde – slik at mønsteret kommer til sin rett.

Grå bomullesjersey

…og slik ser den ut i et grått bomullsstretch-jersey (T-skjorte-stoff) fra Stoff og Stil – som også har et stort utvalg i stoffer.

Halsen er ca 34 cm bred på denne. Det er kanskje lurt å lage den litt smalere.

Denne har jeg bare brettet ned i halsringningen – og sydd en elastisk søm som kanting.

KJolen i grått bomullsjersey – sånn vanlig T-skjortestoff.

Og slik ser den ut i hjemmefarga sandvasket silke fra Stoff og Stil.

Denne i sandvasket silke fra Stoff og Stil, som jeg har farget selv (se eget blogginnlegg) har også samme mønster. Det eneste som er forskjellig med disse kjolenes fasong, er lengde og vidde på ermene. I tillegg er den grå lenger i kroppen.

Bare et annet bilde av den rosa silkekjolen.

Her finner du framgangsmåten til den rosa silkekjolen:

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/06/02/sy-og-farg-silkekjole-selv/#.Uj8LiieExyw

Det er et hav av fine mønstre å finne på Ebay.com.

Jeg liker å sy. Både sy om gamle plagg, fra skap, Fretex eller Ebay, eller sy nye. Men det har vært en utfordring å finne fine stoffer. Det har ikke vært flust med bra stoffbutikker i distriktet, men det kommer seg nå. Det er også alltid mulig å skaffe seg stoffer på nettet. Den virkelig stoffhimmelen fant jeg i New York, Mood Fabrics. Jeg har vært der noen ganger, og kan fortsatt gå i timevis og stadig finne sykt bra ting. Både av stoffer, knapper, bånd og hva som helst til å sy av. De har også en nettbutikk:   http://www.moodfabrics.com./

Du kan finne bra stoffer på Fretex og bruktsjapper også. Og så er det alltid mulig å kjøpe gardiner - nye og gamle - og brukte klær som ikke har rett fasong, men som har et vakkert stoff – og gi det nytt liv. (se gamle blogginnlegg på Håndarbeiden)

Mønster, ja

Men altså – mønster. Det finnes mønster på stoffbutikker, men det er ikke alltid så  lett  å finne akkurat det uttrykket du er på jakt etter. Da kan gjerne Ebay hjelpe. Søk på den tidsepoken/stilen eller type fasong du liker, og du kan fort være heldig å finne mye bra. Husk bare å lære deg hvordan størrelsene fungerer. Norske, engelske og amerikanske størrelser er ikke like. Det står ofte mål i salgsannonsene – da gjerne i tommer. Vær obs.

Det er utrolig mye å finne på Ebay – og stadig nye ting kommer til. Mange ganger selges flere mønster sammen. som her. Husk bare å sjekke størresler – og om de sender til Norge. Slik ser en salgsannonse ut – på mobilen.

Det er også mulig å kjøpe mønster fra f eks Burda på nettet http://www.burdastyle.com/pattern_store . De har et stort utvalg, og jeg har skaffet meg fine mønster derfra også. Du får mønstrene som PDF, og kan betale med Mastercard, Visa eller PayPal. Simplicity og New Look  finner du her: http://www.simplicity.com/c-1251-new-patterns.aspx.

Slik ser hjemmesiden til Burda ut. Kjempegreit å bestille mønster der. De kommer som PDF – og det er bare å printe, klippe og lime sammen.

Og så kan du selvsagt være heldig å finne fine mønster i bruktsjapper som Fretex, gjenbruksbutikker (som finnes mange steder i Rogaland) og hos egen og andres mødre og bestemødre.

Stoffbutikkene i området har også mønstre, f eks Kreaktiv på Kvadrat, og Stoff og Stil i Hillevåg. Der kan du se mønstrene presentert i bøker, og så kjøpe enkeltvis. Stoff og Stil selger også mønstre på nettet:  http://www.stoffogstil.no/Katalog/Mode.aspx

Til slutt – finner du ikke mønster i riktig størrelse, er det noen ganger enkelt å gjør mønster større og mindre. Det er ofte markert med en strek – «forstørr» eller «forminsk her».

Kluet er å være på utkikk.

Janne

Selveste Mona Lisa – i korssting

Selvsagt er det moter innen håndarbeid også. Bare tenk på de heklede dorulldukkene og de broderte bilputene. Det er bølger i hva som er hot å lage selv, hva som er ansett som dekorativt og fint og hva som er skikkelig ute.

En glemt kunst?

Jeg er redd for at dagens tema i Håndarbeiden er litt ute for tiden. Naturtro, broderte bilder. Hvor er det blitt av denne hobbyen? Er det i det hele tatt noen som driver med dette lenger?

På en bruktbutikk fikk jeg nylig øye på selveste Mona Lisa, brodert i korssting. Broderieet var til forveksling likt det verdensberømte maleriet av Leonardo Da Vinci.

Orginalen: maleri-versjonen av Mona Lisa.

Med mitt utålmodige vesen, lar jeg meg alltid imponere over håndarbeid som krever det jeg selv har lite av, menlig tålmodighet. Jeg kan nesten ikke tenke meg noe som krever mer av akkurat det enn å sette i gang med å brodere Mona Lisa. Jeg lurer fremdeles på om 500 kroner på Gjenbruken ville vært et godt kjøp.

Barokkdame på hytteveggen

Men nå har det seg sånn at jeg har overtatt en hytte, inkludert et par store korsstingsbilder. Dermed er behovet stort sett dekket.

En dansende barokkdame, møysommelig brodert.

De møysommelig broderte bildene hvor tusenvis av sting, nøyaktig sydd i akkurat den riktige fargen, skal bli hengende på stueveggen på hytten. Og det er kanskje på hyttene disse bildene henger. En annen familiehytte jeg nettopp besøkte hadde nemlig også korsstingsbilder over sofaen.

Sy naturen inn på stueveggen.

I mitt eget bardomshjem henger en oldemors broderte alfabet. Det var håndarbeid i skolen i hennes barndom. Riktig nydelig er det, og igjen – imponerende tålmodig gjort, ikke minst av en skolejente.

Geriljabroderi

Broderitradisjonen lever den? Et utslag av den er såkalt geriljabroderi. Søk på det på nettet og du vil få masse treff. Sjangeren bygger på tradisjonell korsstingssøm, men budskapet er et annet. Se selv! Og setter du deg ned under lampen med et lite broderi, vil vi i Håndarbeiden gjere se det.

Jente med gitar, brodert i korssting.

Send oss ditt broderi handarbeiden@aftenbladet.no

Anja

PS! Vi har skrevet om mye mer flere tradisjonsrikt håndarbeid her på Håndarbeiden. Ta en titt på disse innleggene fra tidligere og la deg inspirere.

Retro-hekling: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/06/16/nydelig-retro-hekling/

Kniplinger: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/05/10/heimeknipla-kniplingskant/

Pannelin: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/05/05/na-skal-det-vaere-hodeplagg-til-bunaden/

Bunadsroderi- og strikk: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/04/13/hvis-bunaden-blir-for-kald-pa-17-mai/

Hardangersøm: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/04/01/farmors-hardangersom-i-glass-og-ramme/

Kledde kleshengere: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/03/30/mormors-kledde-kleshengere/

Jeg er fan av forkle, Litt 50-talls, kanskje, men sykt praktisk.

Da min mamma hadde håndarbeid, var forkle noe av det første jentene måtte sy. Meningen dengang var at de skulle trenge det i sin framtididge karriere som gode husmødre.

Praktisk for alle kokker

Forkle er ikke pensum på håndarbeiden lenger, men det er like praktsik som, både for husmødre og husfedre.

Å sy et forkje er fort gjort, du kan bruke alle slags restestoffer eller kanskje voksduk, om du ser for deg skikkelig sølete koking framover.

Ja, du ser det for deg. Spruten treffer forkle, ikke genseren. Det er det smarte med forkle.

Det er fint å ha et par hengende på kjøkkenet hjemme, gjerne i litt ulike størrelser, og det er fint som en gave.

Tosidig forkle

Mammas forkle var litt mer avansert enn dette, men jeg liker denne enkle modellen.

Trikser her er å sy et forkle som kan brukes på begge sider. Det blir litt mer stødig og det gjør ikke noe om den ene siden får en flekk. Du kan koke videre på presentabelt vis på andre siden også før du hiver det til vask.

Du kan bruke samme stoff på begge sider, eller som jeg har gjort her, sy forkle ditt av to forskjellige stoffer.

Orange med fugler på den ene siden, orange med blomster på den andre.

Fargerikt eller diskret, det velger du selvsagt selv.

Svarte striper på den ene siden, naturfaarget lin på den andre siden.

Dette trenger du:

To stoffstykker, klipt som skissen  under (mål ca. 60 x 85 cm)

Bånd til å knytte rundt livet og rundt halsen, ca. 180 cm.

Slik gjør du det:

Klipp to like store stoffstykker (se skissen under).

Det er enkelt å tilpasse størrelsen til en lang, en kort, en tynn, en tykk kokk. Målene under er en normal voksenstørrelse.

Legg stoffene rette mot rette. Pass på å legg båndene som skal rundt livet mellom stoffene, slik at du syr de fast på rett sted samtidig som du syr de to stykkene sammen. (Du kan selvsagt sy båndene på etterpå, hvis du psyker ut av dette).

Begynn oppe ved «smekken» og sy rundt på vrangen. La det være igjen en åpning i toppen av smekken.

Denne åpningen skal du nå vrenge forkle gjennom slik at du får retten ut på begge sider. Hvis du har konsentrert deg godt, er også de to båndene til å knytte rundt livet nå sydd fast på rett sted.

Nå må du sy fast båndet rundt halsen. Tilpass gjerne lengden på dette, slik at du får det greit over hodet uten at forklet henger for løst.

Legg båndet inn, brett inn en fald og sy igjen toppen av smekken. Fortsett sømmen som en stikning rundt hele forklet.

Hvis du nå stryker det en omgang, er du klar for koking – helt uten fare for søl på klærne.

En slags skisse, med mål i cm. Og det blir finere i stoff enn på papir.

Det er ganske praktisk med forkle av voksduk også. Som dette.

Du kan sette på lommer. En stor eller to små som her.

Har du et enkelt sypprosjekt du vil dele, ta gjerne kotant med oss på handarbeiden@aftenbladet.no

Anja

Andre enkle syprosjekter fra Håndarbeiden finner du her:

Enkel genser/kjole: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/22/sy-superenkel-kjole-eller-genser/

Veske av voksduk: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/08/sy-vesker-av-voksduk/

Håndklegenser: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/08/18/sy-deg-en-handklegenser/

Stoffsylinder: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/06/23/sy-en-sylider/

Stoffposer til truser og sokker: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/04/28/toyposer-til-sokker-truser-og-na-ogsa-bunadsskjorten/

Pyte av en gammel skjort: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/03/27/puter-av-fine-skjorte-og-myke-genser/

Sy noe fint av fotoprint: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/05/27/sy-hva-du-vil-med-bilde-pa/

Et pledd av en gammel pels forlenger bålsesongen. Peik har pels selv, så han klarer seg hele året. Per holder bedre varmen med et pledd.

… og de er sykt deilige utover høsten nå. I hagen eller på tur.

Mor er sånn som fikser det aller meste av håndarbeid. Hun kan stoppe og lappe og sy hva det skulle være. Om jeg har fått hull i en kjole, om et stoff har revnet litt, om det er strømper som tenger stopping, eller en stol trenger nytt trekk – mor kan. Alle slag sånne greier vi ikke kan nå til dags. Jeg må prøve å lære noe av dette av henne…

En av ideene hennes er å sy om gamle pelser til pledd. Hun startet med gamle arvepelser fra mormor og sånn. Men hun hadde selvsagt ikke så mange pelser hengende på loftet, så hun måtte raskt til Fretex. Jeg vet ikke hvor mange gamle pelser hun har skaffet seg der, men mange er det. Nå har flesteparten av dem blitt til praktiske, vakre  og varme pledd. De er gode innendørs og fantastisk utendørs. Der øker de utendørssesongen betraktelig.

Pleddene, som er gjenbruk av gamle pelser, er utrolig praktiske og varme. Du sitter godt utendørs lenge etter at sesongen strengt tatt er over.

Slik gjør hun: Først spretter hun alt fra hverandre, og sprer delene utover gulvet. Så pusler hun sammen delene der de passer best inntil hverandre, klipper og prøver, klipper og prøver igjen, og tilpasser, slik at de til slutt kan danne et stort rektangulært stykke. Det er smart å velge pelser med god vidde i, for det er baktstykket og forstykkene som utgjør mesteparten av pleddet. Mor starter alltid med de tre store stykkene der. Så bruker hun ermer og krager osv til å fylle inn der det oppstår huller.

Noen ganger blir det «humper» når hun har puslet ting sammen. Humper som ligner blemmer eller hvordan jeg skal forklare det. Da snitter hun opp, og klipper bort det som er overflødig, slik at det blir glatt og fint.

Størrelsen på pleddene kan du selvsagt variere, og det er strengt tatt pelsen som bestemmer – med mindre du syr to eller flere sammen. Noen ganger kan du være heldig å finne to pelser som har ganske likt skinn, og da kan du jo lage et ekstra stort pledd.

Dette er viktig å passe på:

• Velg en pels som har vidde – ellers blir pleddet veldig lite.
• Når du har puslet stykkene sammen må du se etter at alt ser glatt og fint ut. Klipp bort overflødige humper.
• Bruk for-stoff som tåler litt – spesielt med tanke på at du kan bruke pleddene utendørs, og du gjerne skal legge dem på benker, svaberg, trestammer osv.
• Klipp foret litt mindre enn selve pelspleddet, for du skal brette pelsen rundt mot baksiden, slik at teppet ikke får synlige forkanter fra forsiden.

Mor har brukt mange forskjellige typer stoffer til å fore pleddene med. Det må liksom være et stoff bakpå. Hun har brukt alt fra forsilke, til ullbrokade og chenille-stoffer. Du kan sy sammen stoffrester – så er hele pleddet gjenbruk, eller du kan kjøpe nytt. Kanskje har du noen gamle gardiner som kan gjøre nytten? Da er gjerne én full gardinlenge nok til hele pleddet. Noen ganger er det billigere å kjøpe en ferdig gardinlengde enn metervis. Uansett – stoff finner du alltid.

Her er to pledd. Et i mink,som er foret med svart brokadestoff bakpå. Det andre er ulv, og er foret med et slags chenille-stoff med ganske grov veving. NB! Det er viktig å brette pelsen godt rundt kanten – mot baksiden, slik at kantene på pleddet blir jevnt og fint, og slik at ikke foret tyter rundt på framsiden.

Det finnes industrimaskiner som er kraftige nok til å sy i disse materialene, men mor syr for hånd.

Pleddene er både dekorative og varme.

Pleddene er som sagt deilige utendørs, men de er deilige å ha i sofaen og. Og så er de fine når de bare ligger sammenbrettet der på en stol eller benk.

Og ikke minst – de er gjenbruk. Gamle skinn fra dyr som er flådd for lengs, som har vært stasplagg til damer som kanskje er borte for godt, kan like gjerne bli til nyttige tepper – og kjekt håndarbeid.

Ikke så politisk korrekt med teppe av ulveskinn, men dette er god gjenbruk av gamle pelser.

Mor har sydd et pledd i mink (bildet) til meg, og et i ulv (bildet over).

Lurer du på noe, spør gjerne i kommentarfeltet under, eller på epost: handarbeiden@aftenbladet.no.

Janne

Andre kjekke syprosjekt:

Sy forkle: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/15/lei-av-sol-sy-et-forkle/#.UmP8qCeExyw

Sy superenkel genser eller kjole: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/22/sy-superenkel-kjole-eller-genser/#.UmP9SieExyw

Sy veske av voksduk: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/08/sy-vesker-av-voksduk/#.UmP9lSeExyw

Sy håndklegenser:  http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/08/18/sy-deg-en-handklegenser/#.UmP98yeExyw

Sy puter av gamle skinnjakker: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/06/01/toffe-skinnputer-gjett-hva-de-var-for/#.UmP-TyeExyw 

Varm rundt håndleddet = varm i hele kroppen.

Har du ikke bruk pulsvarmere før, vil du bli overrasket over hvor mye varme du får av dissse små plaggene rundt håndleddene.

Så er du en frossenpinn, er det verdt å bruke et par timer på å lage et par eller to.

To par pulsvarmere, lagd av gamle gensere.

Pulsvarmere er et svært enkelt lite prosjekt, og det de kan lages på utallige måter.

På bildet over ser du to svært ulike, men begge er gjenbruk.

Røde med knapp

De røde har jeg laget av vrangborden på en gammel genser. Genseren var ikke i bruk lenger, men den deilige strikken var for fortsatt god og myk.

Jeg klipte av mansjettene og sikk-sakket godt for å unngå rakning.

Røde med hvit knapp.

Så fant jeg et par hvite perlemorsknapper og sydde på.

Blå-grå med frynser

De blå-grå pulsvarmerne har jeg fått i julegave av min søster. Hun kjøpte de på et håndtverksmarked i Trondheim. De er litt mer festaktige med de fine turkise frynsene.

Frynsefine pulsvarmere.

Disse er også lagd av en gammel genser, tror jeg. Det er tett, fin strikking som er klippet i passe strørrelse og sydd sammen. Også her er det sikk-sakket godt for at strikkingen skal holde seg.

Her er det de turkise frynsene som gjør hele greia. De er heklet på i frynsegarn. Lekkert!

Med og uten fingre

Pulsvarmere kan du selvsagt strikke, på fire pinner som starten på en hanske. Noen liker kanskje at de går litt lenger ut på hånden. Da kan de trenge et hull til tommelen eller til og med korte fingre.

Hvis det er slike pulsvanter du vil lage, finnes det masse oppskrifter på hansker og pulsvanter, både på nettet og i garnbutikkene.

Diskret brune

Jeg holder med her til de små håndleddsvarmerne. De som er som et armbånd.

Heklet pulsvarmer – eller et dekorativt armbånd?

Dagens lille prosjekt er å heklet et par diskret, brune pulsvarmere.

Jeg begynnte med to brune, tynne, alpakka-garn og heklet 30 løse luftmasker med krok nr. 4.

Det er enkelt å måle rundt håndleddet hvor mange masker som trengs.

Så heklet jeg luftmaskene sammen og fikk en runding. Derfra hekler jeg staver for å få et litt luftigere uttrykk.

Hvor mange omgange kommer selvsagt an på hvor brede de skal bli. For varmens skyld, holder det med 6-7 cm brede pulsvarmere rundt håndleddet.

De brune, heklede pulsvarmerne blir ekstra fine med noen små perler til pynt. Det er dagens plan.

Anja

Her finner du andre små håndarbeidsprosjekt som holder på varmen:

Hold kaffekjelen varm: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/13/strikk-varmetrekk-til-kaffikjelen/

Strikk et varmt og deilig skjerf: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/09/strikk-deilig-mykt-skjerf/

Strikk en poncho:  http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/01/aldri-mer-en-kald-skulder/

Sitteunderlag holder rompa varm: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/29/kald-pa-rumpa-strikk-et-sitteunderlag/

Mange av sesongens klær har enkle, rene snitt og innbyr til egenarbeid. Finn mønster – det lar seg gjøre, kjøp stoff, og sy selv.

Her har jeg noen faksimiler av klær fra Zara og Cos, som har det enkle, rene snittet. Trikset er å finne gode grunnmønstre som kan brukes til flere plagg. Dersom det ikke har de samme detaljene, lommer osv som det plagget du har sett og vil prøve deg på selv, bruker du bare et mønster som ligner og har det som utgangspunkt. Husk det går godt an å måle på klær du har i skapet også – og tegne av mønster. Om du ikke har så mye syerfaring, kan det være lurt å holde det litt enkelt.

Her er noen enkle skjørt. Det er noe av det letteste du kan sy. Husk du trenger faktisk ikke linning, da blir det enda enklere.

Dette skjørtet er i en mørkt pinstripe-stoff. Det er skråklippet (diagonalt) for å utnytte fasongen ekstra, for da blir det ekstra fin fall i stoffet. Genseren kan du også sy. Hvis du ikke finner mønster på genser, kan du bruke et kjolemønster og sette på hals. Sannsynligvis må du også legge til ekstra vidde i kroppen. (faksimile zara.com)

Kort skjørt fra Zara – med motfold. Burde og være enkelt å finne mønster til. (faksimile fra zara.com)

Enkelt kort, lett skrådd skjørt fra Cos. Fint å bruke litt "flate", faste ullstoffer til slike skjørt. (faksimile fra cosstores.com)

Enkelt kort skjørt. Slike mønster finner du hos alle mønsterprodusenter – fra Stoff og Stil til Burda, Simplicity osv. (faksimile fra cosstores.com)

Kort, skrådd skjørt med lommer og glidelås foran. Husk å planlegge godt dersom du skal legge til ekstra lommer osv. (faksimile fra cosstores.com)

Langt, dongeriskjørt sydd i en slags volang. Skråklippet, med glidelås bak. (faksimile fra zara.com)

Her er noen enkle kjoler:

Grå ullkjole – innsvinget i livet og uten ermer. De fleste mønsterprodusenter har også et lignende mønster. Men sjekk detaljer. Dersom mønsteret du finner ikke har søm foran f eks, er det bare ¨klippe opp i fronten og, og sy sammen. Husk bare å legge til sømrom på mønsteret da. Her det også søm i livet. Skjørtet er klippet diagonalt – da faller stoffet ofte finere. Passer veldig godt til volang-fasonger. (faksimile fra zara.com)

Det skulle være nullproblem å finne mønster som ligner på dette. Denne kjolen er lagt i skotskrutete ullstoff, og har fått glidelåser på som ekstra detaljer. Slik kan du jo variere. En gang syr du en enkel kjole uten noe dilldall, en annen gang kan du sette i glidelåser, sette på krage, belte osv. Så har du plutselig mange kjoler på ett og samme maønster. Denne kjolen har også fått ribbekant nederst både på ermer og nede på bolen. Disse kan du mange stseder kjøpe ferdige, hvis ikke, kjøper du bare et ribbestoff og lager dem selv. Husk de skal være doble. (faksimile zara.com)

Grå ullkjole med isatte ermer og hals. Skal du lage slik hals, bør du bruke et stoff med litt fasthet, slik at halsen står fint, eller klapper den sammen. (faksimile fra cosstores.com)

Lang kjole i stretch-stoff. Husk du kan bruke mønster som er kort, og bare forlange det. Da er det viktig å trekke linjene (som oftest har en skrå) videre i samme vinkel nedover, og ikke klippe rett ned, liksom. Slike stretchstoffer finnes i forskjellige kvaliteter – både ull og bomull, f eks på Stoff og Stil. (faksimile fra zara.com)

Enkel kjole i grovt ullstoff. Det finnes mye fint ullstoff med forskjellig struktur å kjøpe nå. Boucle-stoff, f eks, eller bare et litt grovt vevd stoff. Eller noe som ser litt "strikket" ut. DU kan jo ha en type stpff i ermene, og en annen i bolen. (faksimile fra cosstores.com)

Enkle mønster kan du lett forandre med mønstrete stoff. (faksimile av zara.com)

Kåper og jakker:

Denne sesongen er enkelt snitt et stikkord for ytterplagg også:

Denne strikkejakken kan du også sy – i et stoff med struktur, eller rett og slett et strikket stoff. Veldig enkelt mønster. Om mønsteret ditt er smalt, husl å legge til en del ekstra vidde. (faksimile fra cosstores.com)

Denne kåpen kan du f eks sy etter et morgenkåpe-mønster. (faksimile fra cosstores.com)

Igjen et enkelt snitt. Det er stoffet som gjør jakken, liksom. (faksimile fra zara.com)

Og gensere:

Nå er det enkelt å sy gensere selv også. Det finnes maddevis av stoffer i jersey-varianter. Både ensfargede og stripete/mønstrete. (faksimile fra zara.com)

Mønster:

Vet du ikke hvor du får tak i et godt mønster? Etter et par kjappe søk på ebay.com, fant jeg disse mønstrene som kan være gode utgangspunkt for noen av modellene:

Her er flere varianter – og den grå ullkjolen fra Zara kunne glatt vært sydd etter dette mønsteret.

Her er et bra utgangspunkt for et par av de andre kjolene.

Her er et blogginnlegg som viser hvor du kan finne mønster – sjekk også kommentarfeltene for gode tips:

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/27/hvor-far-du-tak-i-et-godt-monster/#.UnqTtiflByw

Andre syprosjekter:

Farg og sy silkekjole: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/06/02/sy-og-farg-silkekjole-selv/#.UnqXkiflByw

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/06/02/sy-og-farg-silkekjole-selv/#.UnqXkiflByw

Sy veske av voksduk:  http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/08/sy-vesker-av-voksduk/#.UnqXRCflByw

Sy enkel kjole eller genser: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/22/sy-superenkel-kjole-eller-genser/#.UnqXAyflByw

Sy skinnputer:  http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/06/01/toffe-skinnputer-gjett-hva-de-var-for/#.UnqasSflByw

 Sy deg et forkle: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/15/lei-av-sol-sy-et-forkle/#.UnqWyyflByw

Sy pledd av gamle pelser: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/20/mor-lager-pledd-av-gamle-pelser/#.UnqWaiflByw

Lykke til!

Janne

Vill mønster- og stoffmiks gir frodig uttrykk.

Gjenbruk av rester må være noe av ideen bak lappetepper. Hver for seg er stoffrestene for små til noe som helst, men sammen kan de bli et kjempestort teppe. Flott, i grunnen.

Jeg liker lappetepper. Ofte er det strikking eller hekling vi tenker på når vi snakker om lappetepper, men det er faktisk veldig stas å sy et lappeteppe av stoffrester.

Picnicteppe fra scenen

En av de koseligste gavene jeg har fått, er et picnikteppe min tante Helga sydde til 30-årsdagen min. Tante Helga var skuespiller på Trøndelag Teater og hadde der god tilgang på flotte stoffrester fra systuen. Mitt picnicteppe er derfor kanskje i nær slekt med kostymer til både Hedda Gabler, Peer Gynt og Hamlet. Et slags sceneteppe, rett og slett.

Tante Helga har brukt fine kombinasjoner av blanke og matte stoffer.

Prinsippet er enkelt: Bestem deg for hvor store lapper du vil ha, sy de sammen i remser i ønsket lengde. Sy så mange remser du trenger for å få teppet ditt så stort du vil. Sy remsene sammen.

Tante Helga har selvsagt foret teppet. Det er en nødvendighet for å få det stødig, skjule sømmene og gjøre det litt skikkelig, rett og slett.

Mønstermiks

Det kan være en god ide å legget lappene dine utover gulvet før du begynner å sy. Da ser du hvordan de forskjellige lappene utgjør et overordnet mønster.

Enten du vil ha symetri eller fullstendig vill mønstermiks, kan det være greit å pusle teppet sammen før du syr.

Sengeteppe i min gamle skuvseng, som for tiden er daybed på tv-rommet.

Sengeteppe

Dette sengeteppet sydde jeg av stoffrester samlet opp gjennom i overgant mange impulskjøp av stoff gjennom årene. For tiden gjør sengeteppet god nytte som trekk i min gamle skuvseng. Sengen er en slags daybed på tv-rommet.

Sammen med puter i alle slags farger og mønstre, blir det i hvert fall ikke kjedelig.

Et tips i lappeteppesammenheng er å velge stoff som av litt lik kvalitet. Så er det selvsagt lurt å sikk-sakke rundt lappene, for å unngå rakning i sømmene etterhvert som teppet brukes. Jeg snakker av erfaring med lastverk…

Teppe av minner

Mitt neste lappetepperosjekt skal kanskje være å sy et mykt og koselig teppe av min sønns utslitte t-shirts. Mange har hauger av t-shirts som minner om steder de har besøkt, konserter de har vært på eller folk de har møtt. Når t-shirten er ute av bruk, kan minnene leve videre i et teppe.

Patchwork – respekt!

Som du forstår er dagens ideer tepper alle kan greie å sy. Jeg er dypt imonert over deg som syr skikkelige patchwork-tepper. Store, fargerike, fantastiske arbeider – som krever en tålmodighet og nøyaktighet jeg selv ikke er i nærheten av å ha.

Mitt sari-teppe er blomstrete på den ene siden og rutete på den andre.

Sari-tepper

En interiørtrend jeg har stor sans for er sari-tepper. Flere produsenter har disse flotte teppene som er laget av gamle indiske sarier. Farge- og mønsterkombinasjonene gjør hvert teppe unikt, og de flere lag stoff er ofte tråklet sammen med en effektfull teknikk. Skulle gjerne lagd et lite sari-teppe selv, men hvor får man tak i brukte sarier?

Har du gode ideer og håndarbeid du vil dele, hører vi gjerne fra deg. Send oss bilder og beskrivelser av dine prosjekter, til handarbeiden@aftenbladet.no

Anja

Håndarbeiden har lagd tepper og pledd før. Her har du flere teppe-ideer, enten du vil hekle, strikke eller sy dem av gamle pelser.

Heklet av restegarn: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/22/hekle-teppe-av-restegarn/

Missoni-inspirert hekleteppe: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/04/06/hekle-ditt-eget-missoni-teppe/

Faren til Janne strikker skjønne tepper: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/03/27/far-min-strikker-tepper/

Eksklusive pelspledd: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/20/mor-lager-pledd-av-gamle-pelser/

89 kroner er ikke så mye. Derfor er en skinnbukse fra Fretex et røverkjøp.

Dette synes jeg er et så godt tips at jeg nesten ikke vil dele det. Men ok, på Håndarbeiden deler vi alt!

Skinn er et fantastisk materiale. Det er gøy å lage ting av, det er slitesterkt, moderne og kult. Men det er ikke så lett å få tak i godt skinn, uten at det flår deg.

Men altså; Fretex og andre bruktbutikker er gullgruver for så mangt, ikke minst hvis du leter etter skinn. Her er det stort utvalg i skinn i alle slags farger og kvaliteter, hvis du greier å se på de ofte snodige plaggene som interessant råstoff.

Stygg bukse – lekkert skinn

Jeg var som snarest innom Fretex i Stavanger sentrum her om dagen. Der hang en skinnbukse jeg aldri verken kunne eller ville brukt. Men skinnet var lekkert, i en nydelig gylden farge, mykt og med akkurat den fine patinaen skinn kan få etter å ha vært i bruk.

Pris: 89 kroner. Solgt!

Alt dette, av en bukse!

Her er skrytebildet! Buksen (som jeg dessverre glemte å ta før-bilde av) er nå blitt til en sofapute, to små vesker, en stor potemonnee og en sminkepung (too bee).

Klipp opp, brett ut

Jeg begynte med puten. Den krever de største stykkene av skinnet, ca. 40 X 40 cm. Jeg klippet opp sømmen på innsiden av buksebeina og fikk da to store skinnstykker. Klipp av linning og fôr, hvis dette er i veien (men vær obs så du ikke klipper vekk noe som kan bli en stilig del av noe annet du vil lage).

Det er enkelt å sy i skinn, så lenge det ikke er alt for tykt for symaskinen din. Pass på at du har skinn-nål i maskinen, så går det som en lek.

Skinn rakner ikke og det er bare bra om det er litt røfft i kanten. Det eneste du må passe på er at skinnet har en litt lei tendens til å skli, så det kan hende du må dra litt i arbeidet ditt mens du syr.

Men blir det litt skeivt, kan du bare klippe kanten rett etterpå.

Skinnputen er myk og god i sofaen.

Puten ble fin, synes jeg, og gløder litt i den mørke sofaen.

Men det var fremdeles masse flott skinn igjen. Jeg tenkte jeg ville sy noen vesker.

En veske, med røff glidelås og hank.

Av et buksebein sydde jeg en veske, med glidelås og hank.

En potemonnee med knapper og fôr.

Her er en potemonnee, med knapper til lukking. Det er en god idè å fôre skinntingene dine. Da blir det litt mer luksus over det hele.

Før bukselomme, nå en liten veske.

Her er de gamle bukselommene sydd igjen og leggene som var i livet på buksen blir folder på denne lille vesken.

Det er nok skinn igjen til en sminkepung og et par små potemonneer. Så her er det fortsatt mer å hente.

Bedre håndarbeidsutbytte av 89 kroner skal du lete lenge etter…

Sant slagord fra Fretex.

Har du gode skinntips, eller andre håndarbeidstips du vil dele. Send oss en mail til handarbeiden@aftenbladet.no

Anja

Her finner du flere skinn- og gjenbruksprosjekter fra Håndarbeiden. Sjekk ut!

Flere skinnputer: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/06/01/toffe-skinnputer-gjett-hva-de-var-for/

Tepper av gamle pelser: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/20/mor-lager-pledd-av-gamle-pelser/

Gamle filleryer blir puter: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/05/01/hageputer-av-gamle-filleryer/

Putetrekk av bruktfunn: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/04/20/sy-putetrekk-av-gamle-stoffer/

Hm. Til jul, ja. Da skal jeg jammen lage noe selv.

Hva skal jeg gi til jul?

Ganske aktuelt spørsmål, og ikke alltid så lett å finne svar på. Men nå får du hjelp. De aller fleste synes det er kjekt å få noe en har laget selv, så hvor for ikke gjøre akkurat det? Det trenger ikke være store, ambisiøse prosjekter. Er det hjemmelaget, teller det liksom litt mer enn en liten kjøpt ting. Det som er ekstra stas, er at noen har laget noe spesielt nettopp til deg. Brukt tid på å tenkte ut noe, planlegge og lage ferdig. Det andre som er spesielt stas, er å bruke tid på å lage noe til nettopp en du vil glede litt ekstra.

Her kommer tipsene – noe av dette er veldig kjapt gjort, noe tar litt lenger tid :

Sying:

Hva med å så et forkle? Du kan for eksempel lage det i et fint stoff som passer ekstra godt til jul, sånn farge- eller motivmessig - eller et voksdukstoff. Du kan sy det dobbelt – så har du to forkler i ett:  http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/15/lei-av-sol-sy-et-forkle/

Du kan lage denne veska som Thale har i et vanlig stoff, eller som her – i voksduk.

Denne vesken kan du lage i voksduk, eller du kan lage den som et vanlig handlenett i f eks bomullsstoff: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/08/sy-vesker-av-voksduk/

Lag en kul pute av filleryer: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/07/14/klar-for-stranden-med-strandbag-av-fillerye/

Håndklegenser er en jul gave:  http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/08/18/sy-deg-en-handklegenser/

Sy en vimpelrekke – enten spesielt tilpasset julen, som her, eller en som passe godt til hagefest til sommeren, eller til bursdag. Eller rett og slett bare av av favorittstoffer som kan henge hvor som helst hele året.

 Kjekt arbeid for juleverksted – vimpler: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/04/10/sommerstemning-med-voksduk-vimpler/

Du kan også lage fine julevimpler av gamle julekort du har spart på.Eller gammelt julepapir som du kan stive opp med litt papp i modten, og lime papir på begge sider.

Genser eller kjole. Du syr lett begge deler. Denne som Lykke har på seg er laget i jersey-ribb.

Eller hva med en genser/kjole? Denne er veldig enkel – og tar ikke lang tid:  http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/22/sy-superenkel-kjole-eller-genser/

Sy puter av gamle skjorter eller myke gensere:  http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/03/27/puter-av-fine-skjorte-og-myke-genser/

Strikking:

 Du kan strikke et trekk til kaffe- eller te-kjelen. Kanskje du kan velge en farge som funker ekstra bra til jul – så får de et juletrekk de kan ta fram hvert år – og tenke på deg som ga det: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/13/strikk-varmetrekk-til-kaffikjelen/

Eller du kan strikke en kort-kort poncho som holder skuldrene og halsen varm. Dess tjukkere garn du velger, dess fortere går det: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/01/aldri-mer-en-kald-skulder/

Strikk et skjerf: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/28/strikk-til-en-som-fryser-og-gruer-seg-til-jul/

Julegave til neon som er ofte ute på tur – eller bare en tur i hagen: Strikk et sitteunderlag: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/29/kald-pa-rumpa-strikk-et-sitteunderlag/

Hekling:

Kul gave – går fort med tjukk heklenål og tjukke stoffstrimler. Du kan til og med lage den av gamle stoffer som har en affektsjonsverdi for deg eller den du skal gi den til.

Finn fram gamle klær/dynetrekk/stoffer osv, klipp dem opp i remser og hekle matte av dem: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/03/27/fillematte-av-gamle-gensere/

Hekleteppe – fin julegave. Husk det trenger ikke være så stort, og du kan til og med hekle på det senere.

Dette tar litt lenger tid:

Hekle teppe av restegarn: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/22/hekle-teppe-av-restegarn/

Perling:

Kanskje armbånd kan være noe? http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/03/27/litt-vintage-litt-arv-litt-nytt-armband-2/

Annet:

Hva med en knaggrekke? Her har du et par forskjellige tips:

Lag knagger av favorittboka di eller favorittboka til en venn: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/01/lag-knagg-av-favorittboka-di/

Eller lag knaggrekke av rekve: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/03/27/finn-knaggrekken-i-fjaera/

Sy et pledd sånn som Per sitter på her, av gamle pelser. Finfin gjenbruk og finfin gave.

 Bra gjenbruk: sy pledd av gamle pelser:

Til noen som liker å henge klærne fint – mormors kledde kleshengere: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/03/30/mormors-kledde-kleshengere/

Ikke lyst å lage noe av de foreslåtte tingene? Bla deg igjennom Håndarbeiden og finn deg noe annet å lage:)

Lykke til!

Janne

Røde julehjerter, sydd av skinn.

Mer skinn. Jeg har en hangup på skinn om dagen. Gamle, utdaaterte skinnplagg fra byens bruktbutikker kan få nytt liv som så mye annet.

Jeg fant et julerødt skinnskjørt på Fretex og plukket det med meg, selv om skjørtet er temmelig ubrukelig som skjørt. Men skinnet er fint – og jeg får mye skinn for de 148 kronene dette skjørtet koster.

Utgangspunktet: Et skjørt, en pepperkakeform, litt bånd.

Jeg vil lage noen julehjerter av det røde skinnet.

Pepperkakeformer er gode til mer enn pepperkakedeig. De er bra til å forme mye annet og. Jeg valgte meg hjerter, men en strjerne eller et juletre kunne også vært fint.

Slik gjør du:

Legg skinnet flatt, legg pepperkakeformen på skinnet og strek rundt med en blyant. Enklest på den ru siden. Klipp ut to hjerter og sy de sammen. Velg den ru eller glatte siden ut, etter hva du synes blir fintest.

Husk å sy fast en snor, kanskje med en perle på eller noe annet pynt. Bruk skinn-nål i maskinen, så går det lekende lett.

Klipp kantene jevne etterpå. Ferdig!

Klipp hjertene etter pepperkakeformen.

Fin pynt, fine gaver, spør du meg.

Heng hjertene på ei grein, eller på juletreet når den tid kommer.

Hva er dine beste julepynt-tips?

Send oss et bilde og noen ord om hva du liker å lage, til handarbeiden@aftenbladet.no

Anja

Flere skinntips:

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/11/15/et-roverkjop-nesten-for-godt-til-a-vaere-sant/

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/06/01/toffe-skinnputer-gjett-hva-de-var-for/

Denne hjemmebroderte juleduken har et tradisjonelt motiv. Kirker, dumpaper, varianter av juleroser, kristtorn, julebjeller og sløyfer går igjen som motiv på slike duker.

Det finnes utallige tradisjonelle broderier å velge i. De kan gi deg den varme gode bestemor-følelsen fra du var liten. Men det finnes mange alternativer som ikke inkludere brodering også.

Jeg kjenner at jeg liker bedre og bedre disse tradisjonelle juletingene. Svigermor Ingrid har brodert en fin juleduk som tas fram hvert år. Den er spesielt fin med fruktfat, nøtter og sjokolade og denslags på. Ekstra koselig på den rette julemåten. Juleselskapene fra barndommen var fylt med slike fine tradisjonsrike ting. Julekransen hang på den samme plassen jule etter jul.  Juledekorasjonene sto på de samme settbordene med de samme, hjemmesydde juleløperne, de samme julekortholderne som vi hadde sydd på skolen, søstrene mine og jeg, hang med årets julekort i. Det var slik det skulle være. Hvis mor forandret på noe, falt det dårlig i smak hos oss barna.

Mor broderte fine juleduker. De fleste av brikke- eller løperslaget som skulle ligge på skjenken, på småborder og salongbord. Mormor hadde en stor, brodert duk til spisebordet. Svigermor har sydd en slik til oss, og nå skal mor sy til barnebarna. Dermed begynte jeg å se etter mønster. jeg har sett etter bilder av nevnte duker, men ikke funnet noen sånn i farten. De ligger vel i eskene med resten av bildene som ikke har kommet seg i album.

Broderi-kit:

Du sliter nok med å få disse ferdige til jul, men du kan kjøpe og gi i gave til noen som liker å brodere,  eller du kan kjepe deg selv et juleduk-broderi-kit. For eksempel her:

Her finner du duker med både litt mer moderne og mer tradisjonelle motiv:

http://www.margaretha.no/butik/default.asp?/butik/docs/avdelning.asp?orderid=&dept_id=NO-51&gclid=CM-Aw-62pbsCFUcV3godKmkA3Q

http://nettbutikk.digitroll.no/flittigehender/display.aspx?menuid=-972&prodid=11

Og når du først er i seget – og liker det – kan du bare fortsette. Det finnes julegardiner, klokkestrenger,puter, julestrømper, forklær, små løpere av alle varianter, servietter og «søleforklær» til øl- og vinflasker. God jul, liksom.

Ferdig sydde:

Eller du kan jukse deg ut av det, og kjøpe ferdig brodert. Det kan du gjøre på Ikea, Living, Skeidar, Kid, Jysk, Princess og alle slik steder. Eller hos de som også selger broderi-kit. F eks her:

Ferdigsydd juleduk med nostalgi – broderte Carl Larsson-tegninger. Fra www.maritsverden.no.

http://www.maritsverden.no/butikk/broderi/julebroderi/juleduker

Eller her:

http://www.kolnesbroderi.no/host2012.pdf

Ferdigsydd sett også fra www.kolnes-broderi.no.

Tradisjonelle motiv, på kry-farget lin. Denne er fra www.kolnes-broderi.no.

Ferdig broderte – brukte og billige:

http://www.qxl.no/pris/samleobjekter-antikviteter-kunst/oevrige-samleobjekter/gammelt-haandarbeide/stor-brodert-juleduk-168-x-134-cm/v/an801556344/

Selvsagt også på www.finn.no, eller www.ebay.com.

Sannsynligvis brodert i USA – denne er fra Ebay, og koster bare 79 kroner!

Og hele duken:

Slik ser hele 79-kroners-duken ut.

Fall opp stoff – uten broderier:

Men du liker kanskje ikke broderier? Da kan du kan kjøpe metervis med stoff og falle det opp, rive det av for en mer rustikk stil, eller få noen andre til å falle det opp. For eksempel sydamen.

Har dere andre gode juledukideer, kom med dem i kommentarfeltet under!

Har dere bilder, del på instagram #håndarbeiden.

Janne

Her er andre enkle prosjekter du faktisk kan rekke før jul:

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/11/24/skinn-til-hjerter/#.Uqcj4yflByw

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/15/lei-av-sol-sy-et-forkle/#.UqckEyflByw

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/13/strikk-varmetrekk-til-kaffikjelen/#.UqckLCflByw

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/01/aldri-mer-en-kald-skulder/#.UqckSSflByw

 http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/12/06/bind-deg-en-julekrans/#.UqcjqSflByw

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/29/kald-pa-rumpa-strikk-et-sitteunderlag/#.UqckayflByw

Rutete stofflokk med hjertebånd gjør et glass med julegodt til en fin gave.

Dette er et enkelt og koselig lite julegavetips.

Sy et sofflokk til et glass – og fyll glasset med det du måtte ha av julegodt. Og vips har du en deilig liten gave.

Det er hyggelig å få noe hjemmelaget og her kan du gi dobbelt opp. Både hjemmelaget innhold og hjemmelaget innbakning.

Kanskje har du noen glass med ditt eget syltetøy fra bærhøsten, litt likør på et glass, karameller eller småkaker? Fyll glassene og sy et stofflokk, så kan du gå nabolaget eller venneflokken rundt med en hyggelig julehilsen.

Ekstra julete med en liten "God jul"-lapp.

Dette trenger du:

Tomme glass med lokk.

Stoff av ulikt slag.

Bånd som passer til stoffet.

Strømpestrikk.

Noe å fylle glassene med.

Julete hjertestoff gjør susen på et glass kirsebærsyltetøy.

Slik gjør du:

Klipp en stoffsirkel 3-5 cm større enn lokket.

Sy strikken fast på vrangen, i en sirkel litt større enn selve lokket. Husk strikken skal rundt lokket.

Det er ganske greit å sy strikken på med sikk-sakk på symaskinen, men du må strekke strikken når du syr. Altså hold den stramt og dra mens du syr framover. Litt klønete å forklare, men enklere i praksis enn det høres ut. Bare prøv!

Sy en pyntesøm eller et bånd rundt kanten, så er det bare å tre stofflokket over lokket.

Disse lokkene trenger litt pynt for å bli fine smågaver.

Dette er en fin måte å bruke stoffrester på. Du kan selvsagt kjøpe stoff med julemotiver nå til jul, men jeg synes det holder lenge med litt ruter, hjerter eller bare noe enkel ensfarget lin.

Ruter, hjerter, lin, med duskebånd, julebånd, hjertebånd eller en pyntesøm.

Bare en ting er vanskelig med dette prosjektet; å få de gamle etikettene av glassene. Hvorfor i all verden må klisterlappene sitte så godt fast? Kokende vann, en runde i oppvaskmaskinen, skrubbing og skraping er ikke alltid nok.

Har du et godt tips til fjerning av etiketter på syltetøyglass, hører vi gjerne fra deg. Send dine tips til handarbeiden@aftenbladet.no

Her på Håndarbeiden finner du masse enkle tips til gaver og julestemning.

Kos deg i førjulstida!

Anja

Her er andre enkle prosjekter du faktisk kan rekke før jul:

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/11/24/skinn-til-hjerter/#.Uqcj4yflByw

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/15/lei-av-sol-sy-et-forkle/#.UqckEyflByw

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/13/strikk-varmetrekk-til-kaffikjelen/#.UqckLCflByw

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/01/aldri-mer-en-kald-skulder/#.UqckSSflByw

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/12/06/bind-deg-en-julekrans/#.UqcjqSflByw

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/29/kald-pa-rumpa-strikk-et-sitteunderlag/#.UqckayflByw

En litt gråsprengt nisse med skjegg av en skinnfell-bit.

Snart må nissen være på vei, men hva hvis du ikke kan finne skjegget? Et kjent problem, vil jeg påstå. Nissemasker og nisseklær er aldri der du trodde de skulle være. De ble gjerne pakket unna i alt julekaoet i fjor. Og av en eller annen grunn kommer man gjerne ikke på å lete etter disse nødvendige juleeffektene før rett før nisssen skal banke på døra.

Dagens øvelse er altså denne: Kan man lage et nogenlunde troverdig nisseskjegg med det som finnes i huset?

En bit av en skinnfell, en gammel mopp, noen hvite vaskekluter. Kan dette bli skjegg?

Dette var det jeg fant av nisseskjeggmateriale:

- En liten bit av en grå skinnfell

- En gammel mopp

- Noen hvite vaskekluter

Skinnfellen først: Klipp ut en passende skjeggfasong. Utfordringen er å få klippe åpning til munnen på rett sted. Det er ikke så bredt mellom nesen og munnen, nemlig. Prøv deg fram.

Sy på en strikk i «spissene» og fest den så stramt at skjegget sitter fast.

Skinn klippet i skjeggfasong.

Det er opp til deg å vurdere hvor seriøs din nisse skal være. Hvis det er en tøysete nisse du venter på besøk, kan den gamle moppen gjøre nytten som skjegg.

Moppen: Klipp moppen i to på tvers, klipp skjeggfasong og sy de to delene sammen på midten. Fest på strikk som kan gå over ørene og bak hodet. (En mopp fungerer også utmerket som dommerparykk, men det er en annen historie.)

Fra mopp til nisseskjegg.

Ok; disse skjeggene er ikke for pertentlige nisser. Her snakker vi mer gråsprengte og litt smålurvete nisser, som du skjønner.

Hvis din nisse skal være hakket mer strøken, kan noen nye hvite vaskekluter gjøre nytten.

Blid nisse med rent og pent og glatt skjegg – av noen vaskekluter.

 Vaskeklutene: Tre billige vaskekluter fikk nisseskjegg-fasong. Sy en søm rundt kanten og fest strikk bak ørene. Fiks klar for snille barn!

Nissemasker av plast kan være skumle for små barn. Jeg tror ikke det er så skummelt å få besøk av en nisse med skjegg av en mopp:)

How, how!

Anja

Da jeg var liten, hadde julestrømpetradisjon, men ingen julestrømpe. I stedet hadde vi hver sin røde strømpebukse som vi knyttet på sengegavlen da vi la oss lille julaften. Da vi våknet neste morgen, hadde far stappet den ene foten full av greier. Det gikk mye i mandarin, appelsin, forskjellig sjokolade – gjerne slike med rødt sølvpapir på som vi kunne henge på juletreet, en liten chipspose, en eplemost og et julehefte.  Strømpebuksa så løyen ut sånn totalt sett, med en overfylt fot og en tynn ubrukt.

Det var stas. Og slik kan du selvsagt også lage verdens enkleste julestrømpe(bukse).

Vil du ha en egen julestrømpe, kan du sy en enkel uten noen fiksfakserier:

Denne "oversized"julestrømpen har påtrykket mønster (du finner mange stoffer som har diverse mønster nå). Strømpen er kantet med et "god jul"-bånd øverst. Strømpen er laget av NovemberDesign (på Epla.no). Faksimile: NovemberDesign/Epla.no.

Her ser du hele strømpen fra NovemberDesign. La deg inspirere, finn et stoff du liker og sy en selv. Faksimile: NovemberDesign/Epla.no

Du kan brodere en også:

Finn et fint rødt stoff, gjerne ull (det ser litt ekstra vinteraktig ut) og broder et motiv (som her) på kanten som du bretter ned. Faksimile: msl.no.

Denne vakre julestrømpen er laget av ull/vadmel-stoff. Det er brodert navn øverst. Du finner mange fonter (skirfttyper) på nettet. Bare søk.Print ut og tegn av. Under navnet er det brodert et enkelt omriss av et kjent juledyr. Det dinnes selvsagt en haug andre dyr eller motiv å velge mellom, men fint å holde det veldig enkelt. Broder gjerne med stilkesting når det skal være så enkelt. Du kan også brodere med maskinsøm om du har litt over gjennomsnittet bra symaskin. Men bruk gjerne litt kraftig broderigarn. Faksimile: unikesting.no.

Her ser du hele strømpen. De to delene er sydd sammen med maskin-sikksakksting. Faksimile: unikesting.no.

Dette er alt du trenger av pynt på julestrømpen.

Julestrømpe i hvit lin med rødt brodert monogram og røde og hvite bånd. Faksimile: lisbethsinlilleverden.no.

Du tenger ikke brodere et eneste sting heller. Gjør som her, sy i ensfarget lin, og kant eventuelt med et bånd eller en blonde. Faksimile: sannasverden.sprayblogg.no.

Liker ikke å sy? Strikk, da. Denne rekker du neppe til årets jul, men til neste? Sterkt inspirert av norsk tradisjonsstrikk. Faksimile: strikkeoppskrift.no.

Og skulle du ikke være så glad i julemønster og julefarger, kan du jo lage noe slik som dette. Faksimile: jippijei.blogg.no.

Ikke tid å lage noen julestrømpe før jul? Gjør som far gjorde – stapp i  en strømpebukse som finnes i huset.

Lykke til!

Janne

Andre julerelaterte ting:

Juleduk:

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/12/10/sy-deg-en-juleduk-eh-til-neste-jul/#.Uq9NfyflByw

Sy lokk til julegodt:

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/12/12/sy-et-lokk-til-julegodt/#.Uq9NpyflByw

Julekrans:

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/12/06/bind-deg-en-julekrans/#.Uq9N5iflByw

Julehjerter i skinn:

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/11/24/skinn-til-hjerter/#.Uq9OFyflByw

Da jeg var liten, hadde julestrømpetradisjon, men ingen julestrømpe. I stedet hadde vi hver sin røde strømpebukse som vi knyttet på sengegavlen da vi la oss lille julaften. Da vi våknet neste morgen, hadde far stappet den ene foten full av greier. Det gikk mye i mandarin, appelsin, forskjellig sjokolade – gjerne slike med rødt sølvpapir på som vi kunne henge på juletreet, en liten chipspose, en eplemost og et julehefte.  Strømpebuksa så løyen ut sånn totalt sett, med en overfylt fot og en tynn ubrukt.

Det var stas. Og slik kan du selvsagt også lage verdens enkleste julestrømpe(bukse).

Vil du ha en egen julestrømpe, kan du sy en enkel uten noen fiksfakserier:

Du kan brodere en også:

Ikke tid å lage noen julestrømpe før jul? Gjør som far gjorde – stapp i  en strømpebukse som finnes i huset.

Lykke til!

Janne

Andre julerelaterte ting:

Juleduk:

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/12/10/sy-deg-en-juleduk-eh-til-neste-jul/#.Uq9NfyflByw

Sy lokk til julegodt:

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/12/12/sy-et-lokk-til-julegodt/#.Uq9NpyflByw

Julekrans:

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/12/06/bind-deg-en-julekrans/#.Uq9N5iflByw

Julehjerter i skinn:

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/11/24/skinn-til-hjerter/#.Uq9OFyflByw