Til venstre faksimile av Nordakers bunad – slik den skal være. (Denne har Frafjord-mønster). De tre andre er min iforskjellige utgaver. Med rød silkeskjorte, rød silkeskjorte og brodert flygelsjal, og med rumensk bondeskjorte med samme silkesjal.
Over 70 prosent av norske kvinner har ifølge norskflid.no bunad. Kanskje det gjelder for Rogaland også. Jeg tviler imidlertid på at 70 prosent av rogalandskvinnene er fine i bunadene sine. Jeg var for eksempel ikke fin i min. 17.mai er en stasdag. Det er vel den dagen i året vi treffer flest folk – både av den typen vi kjenner og den dypen vi halvkjenner. De fleste planlegger hva de skal ha på seg denne dagen. Ganske kjekt å være litt fin, liksom. Jeg liker bunader. Jeg var som sagt ikke fin i min – en blå rogalandsbunad med Bjerkreim-broderier. Både Bjerkreim (under tvil) og Jelsa kunne gå an sånn slektsmessig. Men jeg liker bedre bunader fra Telemark og Hallingdal. Eneste problemet er at jeg ikke har spesielt stor tilknytning til disse traktene. Lenge lekte jeg med tanken på å skaffe meg en av disse likevel. De er tross alt norske bunader, og de har så fin fasong. Hvorfor skulle jeg, den dagen i året jeg treffer flest folk - og alle skal være litt fine, kle på meg den fasongen jeg kler dårligst av alle fasonger?
Hm. Bunaden min er ganske fin i seg selv, selv om jeg egentlig synes den er litt lite frodig, liksom. Litt tørr. Vi er kanskje litt tørre her, da, siden noen som en gang har bestemt over bunadene har ment disse draktene kledde folket her omkring. Men det er som sagt fasongen som er problemet. Hadde de aldri sett en middels vestlending, de som bestemte seg for å være ledende på bunad?
Bunaden min ropte på en ny fasong. Men alle rogalandsbunader har samme fasong, så jeg var like langt. Det var bare å klippe fra hverandre vest og skjørt og tenke nytt. Inspirert av at nye bunadseksperter sier det er mer bunadsliv enn mellom permene på Hulda Garborg og de sine bunadsbibler, og bunadene fra Hallingdal og Telemark, gikk jeg for høyt liv. En strålende fasong. Litt sånn babydoll møter folklorete empiredrakt og bunad. Vidde i skørtet, som da blir litt kortere, og kort, stramt liv. Mor fikk jobben. Det er hun som har sydd bunaden, og hun likte ganske godt ideen om at jeg skulle trives i den. Hun var heldigvis også på lag når det gjaldt denne helligbrødehandlingen. Man kødder egentlig ikke med bunader. Mange vil nok til og med si det ikke lenger er en bunad, men en folkedrakt. Fint. Jeg liker folkedrakter og. Min hadde nå fått mye kortere vest, var kuttet rett under brystet, og stakken måtte heises oppover, og dermed ble den mye kortere enn den opprinnelig var. Men det var bare finere. Den måtte også rynkes på nytt. En god del arbeid, altså. Men mor mi kan.
Nå hadde bunaden fått ny fasong. Den var blitt fin til meg – men fortsatt litt tam.
Jeg liker bulgarske, rumenske og russiske folkedrakter med fargerike broderier på skjorter og stakk. Med brokete søljer og brokete folklore. Folklore er bra. Jeg ville ha en brodert skjorte med litt smell i. Men slikt får du ikke verken på Nordaker eller Husfliden – uten det hører til bunaden. Ebay.com, derimot. Der selger hele verden saker og ting uten spørsmål og blygsel. Der var det et utall av folklorebluser, vester, hodeplagg, stakker og sjal. Det endte opp med at jeg fikk meg en brodert rumensk skjorte med kollossalt vide ermer, og fine broderier. Jeg er fortsatt på jakt ette en skjorte med enda mer farger og greier på. Men inntil videre duger den godt den jeg har. Dessuten har jeg en rød silkeskjorte jeg også har brukt. Og en svart. Veldig fint med de og. Kanskje er den røde favoritten.
Den rumenske bondeskjorten har veldig vide ermer. De kan nok også snøres sammen.
Bondeskjorta inni bunaden. Mor had laget et langt kjede med mynt og gullskåler, inspirert av de som hører til f eks Hardanger-bunader.
Slik ser det ut med den røde silkeskjorten. Jeg har også et gammelt arvesmykke jeg bruker sammen med den røde skjorten.
Og slik ser hele bunadstasen ut med rød silkeskjorte:
Bunaden med rød silkesjorte. Jeg har stor respekt for det tradisjonelle håndarbeidet, og jeg har beholdt alle broderiene på den gamle bunaden min. Men jeg har fått klippet av vesten og heist skjørtet tilsvarende oppover.
Det originale Nordaker-sjalet er byttet ut med et vakkert brodert flygelsjal (slike som skal ligge oppå flygel for å beskytte og pynte), kjøpt på Ebay.
Ny bringe. Søljene er byttet ut med andre søljeaktige ting. De gamle som hører til rogalandsbunaden ligger fint i esken så lenge. Egentlig er jeg på jakt etter envakker gammel sølge med fargerike stener og store bladskåler.
Jeg trengte et fargerikt sjal også. På ebay igjen. Der var det vakkert broderte flygeltepper i silke. Sykt fine. De duger nå som bunadsjal. Jeg er svært godt fornøyd i min omsydde, oppgraderte rogalandsbunader med høyt liv og hakket kortere skjørt enn vanlig.
Fullt rigget med rumensk bondeskjorte, flygelsjal, røde sokker og perfekte sko, synes jeg.
Nå ser jeg ut som en slags østeuropeisk budeie - fortsatt med stakken i Rogaland. Til neste år skal jeg veve noe beltegreier, tror jeg. Og se nærmere på passende hodeplagg.
Den nye bunaden min – med rød silkeskjorte og flygelsjal. Og verdens beste "bunadsko".
Hva mener du? Er det greit å redesigne bunader?
Janne