Det holder ikke med ullundertøy en stavangersyttendemai. Strikk deg lange sokker.
17. mai på våre trakter kan være en avkjølende opplevelse. Den kan til og med bli for kald for bunadsfolk – til tross for svulmende mengder av ullbkrokadestakker og alt som hører til. I fjor ble den for våt i tillegg. Det måtte vedfyring til for å få igjen varmen.
Triksene med å ha ull innerst lærte vi da vi var unger. Ullundertrøyer med lange ermer under bunadskjorta. Ullstrømpebukser under stakken. Gå fort. Skjønt det hjelper lite når du går i 17. mai-tog og må gå bak de foran. Det hjelper enda mindre når du står langs veien i totre timer for å se på de som snart kommer. Konfirmasjoner er en helt annen historie. Da blir problemet stort sett motsatt – for varmt.
Nei, her må du ta landet og værforholdene på alvor. Du må på med tjukke sokker som rekker til knærne og vel så det. Og fingervanter. Kanskje ikke det som frister mest i mai, men du er i alle fall i stand til å holde den halvtrukne pølsa og pommes friten du kjøper i skolegården etter toget for å få i deg noe varmt.
Disse vantene er fra Kari Anne Pedersens "Bunad og folkedrakt". Slike vanter ble ofte brodert og pyntet med flossekant.
Dette er ikke noe nytt triks. Gamle bunadsbøker viser fram mange varianter av både sokker og vanter. Det er fingervanter og fingervanter «uten fingre». Bildet over er fra Kari Anne Pedersens «Bunad og folkedrakt». Her (og i mange andre bøker, selvsagt) finner du mange eksempler på fine sokker og vanter. Fra gammelt av ble det ofte også laget praktiske pulsvanter.
Her er en rekonstruksjon av vadmelstrømper. De er originalt laget uten hel fot, men mer som en gamasje. Den gamle har de likevel sydd på en annen strømpe for å få hel fot. (Fra "Bunad og folkedrakt"
I forfjor var det nok frost. Vi gikk til mor som har sydd bunadene våre, både til døtre, svigersønnner og barnebarn, og sa hun måtte lage mer tilbehør. Det gjorde hun. Vi gikk for sokker – først. Så hun strikket opp svarte sokker i ull, og broderte på dem – slik at de fikk seg en bunadslook. Hun tenget broderimønsteret fritt etter den type broderier det var på bunadene. Eller bare et mønster vi syntes var fint – tilpasset de fargene som er brukt i våre egne bunader. F eks denne:
Broderiene på Lykkes sokker har mor tegnet med utgangspunkt i et eksisterende bunadsbroderi.
Mor starter med å strikke sokkene ovenfra. Strømpene som er avbildet er lagt opp med 64 masker. Husk garnet må ikke være for tykt (mor har brukt Sisu). Altså, start med vrangborden, to rette og to vrange. Strikk 8-10cm lang vrangbord. Alt etter hvor lange strømpene skal være.
Så øker mor til 76 masker og strikker hun helt rett nedover leggen – ingen øking, ingen felling – helt ned til ankelen. Så feller hun helt av. (Hun strikker på foten etter at hun har brodert). På denne måten er ded enklest å komme til med nål og garn på leggstykket hvor hun bruderer.
Selve broderiene starter hun med å tenge på papir – så tegner hun det over på sokkene med en tekstiltusj, stykke for stykke. Hun tenger ikke alt på på en gang – fordi tusjen forsvinner litt etter hvert som hun syr. Tegner på en del, broderer den delen. Tegner på en ny del, og broderer den delen. Slik holder hun på helt til hun er ferdig med broderiet. Så rekker hun opp selve avfellingen (den ene omgangen), plukker opp disse maskene, feller til 54 masker, og strikker 3 cm med vrangbord igjen. Så strikker hun på selve foten.
Etter at broderiene på leggene er ferdige, feller mor til 54 masker, og strikker 3 cm vrangbord. Da sitter sokkene bedre. Så strikker hun foten.
Over broderiet på utsiden av leggen, har hun brodert inn navnet på den som eier strømpene.
På innsiden av strømpene har mor brodert inn "MORMOR". Ganske koselig… Så husker de hvem somhar strikket stasen – for evig og alltid.
Og over broderiet på utsiden av leggen, har hun brodert inn navnet på den som eier strømpene.
Bilde av gamle vadmelsokker. Merk at disse også er vide, slik de som de mor lager. Også fra "Bunad og folkedrakt". Det er ikke mange år siden ingen hadde tro på at slikt skulle tas i bruk igjen. Men der tok de nok feil.
Bunadsbutikkene er jo strenge på hva som hører til hva. Før i tiden strikket og sydde de det de syntes var fint, eller aller helst brukte de det garnet, møsteret og stoffet de hadde fått tak i, og dermed ble bunadene personlige og litt forskjellige. Kult.
«Håndplagg – til bunader og folkedrakter» av Heidi Fossnes har utrolig mange flotte mønster til vanter og pulsvarmere.
Disse vantene stammer originalt fra Suldal. Bildet er fra "Håndplagg…" Fine til andre ting enn bunad også.Disse er gamle, og stammer fra Agder. Også bilde fra "Håndplagg…" Se de flotte broderiere.
Sjekk de kule broderiene på disse gamle vantene fra Agder. Faksimile fra "Håndplagg…".
Du finner mange fine mønster til herrestrømper i egne strikkebøker. F eks tradisjonelle selbumønster osv.
Disse har mor strikket til svigersønnene sine. Det er et gammelt norsk trad-mønster. Fine til bunad, og fine til ski-nikkers.
Slik ser foten ut.
De var praktiske før og. Dette bildet er fra 1880. Far og datter. Fra "Bunad og folkedrakt".
Og starter du nå, klarer du i alle fall strømpene til denne 17. maien. Så kan du brodere til neste 17. mai. Oppskrift på hvordan å strikke en fot finner du lett på nettet. Eller i en strikkebok fra en garnbutikk.
Gidder du ikke, kan du få kjøpte deg sokker også. Disse er fra Nordaker (de har offwhite med fletter også):
Bunadsokker fra Nordaker.Disse er også fra Nordaker.
Disse strømpene er fra Husfliden. De tilhører Øst Telemark-bunaden Gråtrøye.